LAS VEGAS & GRAND CANYON

Fredag 7. Mars - Mandag 10. Mars var det ut på landeveien igjen... Turen gikk denne gang til Las Vegas og Grand Canyon. Da dette er LANGT unna Santa Barbara per bil, valgte vi å ta fri fra skolen på mandag, samt leie en stor og komfortabel bil. Mitt reisefølge denne gangen var Boram, Eric, Albin og som alltid min koreanske "roommate" Michael. Boram (jente) og Eric er også koreanske samt søsken. Eric heter selvfølgelig noe annet i Korea, mens hans søster bruker sitt opprinnelige navn. Som nevnt tidligere, bruker mange asiatere internasjonale navn i Amerika.

Fredagens etappe var Santa Barbara - Las Vegas. Uten alt for mye trafikk skal dette gå unna på 5 timer, men hvis man er så heldig å treffe ettermiddagrushet gjennom LA kan man lett plusse på to timer. Sistnevnte var tilfelle for oss...

Lørdag morgen reiste vi videre til Grand Canyon, gjennom ørkenliknende områder. Det var en artig opplevelse å kjøre på endeløse øde rette veier. Det er ikke fritt for at høyrefoten ble noe tung på disse slettene, og unge Dahl drømte om en Porsche 911 Turbo.

Lørdag kveld og søndag formiddag ble tilbragt i Grand Canyon, noe som er en av USAs største turistattraksjoner/nasjonalparker. Kort fortalt er det et "HUGE" dypt område som har blitt skapt av Coloradoelven iløpet av flere millioner år. Å stå å se utover dette store området er ubeskrivelig og uvirkelig, og kan vanskelig beskrives med ord eller bilder. Må helst oppleves!

Søndag kveld ankom vi igjen Vegas og tilbragte natten der før vi satt nesa mot SB mandag.

Dette var en topp helg med svært variert innhold. Grand Canyon er en flott naturopplevelse, mens Vegas på den annen side er relativt i motsatt retning. Las Vegas er definitivt "The City of Entertainment" og er best kjent for sine mange kasinoer og enorme hotell. Jeg tror faktisk Vegas "hoster" flest, mest luksuriøse og de største hotellene worldwide. Vi overnattet på Luxor og Treasure Island, begge 4-stjernes. Av de beste hotellene trekker jeg gjerne frem Bellagio og Caesars Palace, som er enorme og prangende.

I Las Vegas finner man også mange "fake/etterlikninger" av kjente byggverk som; Empire State Building, Statue of Liberty og Eiffeltårnet.

Vi var rundt og kikket på de mange flotte og store kasinoene. Litt spilling ble det jo og, men ingen nevneverdige gevinst eller tap.

I løpet av denne varierte helgen opplevde vi kulde, varme, snø og to nye stater, Nevada og Arizona. I følge vår første-sjåfør Michael kjørte vi omlag 1400 amerikanske miles og fylte bensin 7 ganger... Godt bensinprisen er halvparten av det oljelandet Norge klarer å hoste opp;)


Bilder fra Vegas and Canyon:

WEEKEND TRIP LA

Helgen 8-10 februar var jeg på en roadtrip til LA og omegn... Etter endt skoledag fredag den 8. februar, satt jeg og fire andre gutter nesa sydover! På fredager slutter som regel hele skolen omlag ett, så vi kom avgårde i deilig tid. Vi leide en Ford Taurus, som forøvrig er en finfin stor og ny bil for 5 personer.

Helgens crew, fra venstre: Emilien fra Frankrike, Phillip fra Sveits, Henry fra Hong Kong, Unge Dahl fra Norway, og helt til høyre min nye romkamerat Michael fra Sør-Korea.

Ettersom vi var en herlig miks av nasjonaliteter var helgen preget av engelsk konversasjon, noe som var lærerikt og interessant.

Vi tok highway nr. 101 sydover mot LA. Etter en drøy time svingte vi av og fortsatte på "Pacific Coast Hwy" som tok oss til Malibu. Videre kjørte vi ned til Santa Monica Beach og fikk med oss solnedgangen. Etter å ha tatt 100 bilder av den vakre solnedgangen kjørte vi til Hollywood og sjekket inn på hotellet, who was situated down town Hollywood in the famous street "Sunset Boulevard"

Lørdag stod vi opp grytidlig for å få med oss soloppgangen og morgenen i NewPort Beach, som ligger syd for LA. Det var en kjempe koselig og flott strand, som tydligvis var populær. Vannet var fullt av surfere i alle aldre. Det ga meg samme følelse som søndagsturen på ski i Norge. Eneste forskjellen var at mor og far smurte surfebrettet til guttungen, og ikke skia... Og selvfølgelig noen varmegrader forskjell. Kjøreturen gikk så nordover mot LA og besøkte Long Beach og Redondo Beach, og avsluttet med solnedgangen i Venice Beach. Lørdag kveld tok Michael oss med på en Koreansk restaurant i LA, hvorpå jeg drakk mye vann da asiatere er glad i sterk mat.

Da vi våknet søndag morgen var vi alle enige om å ikke se flere strender, da vi ble noe mettet fredag og lørdag. Vi satt oss i bilen og kjørte mot det kjente Hollywood skiltet. Da det ikke er mulig å kjøre helt opp, parkerte vi bilen og fylte opp vannflaskene med vann og gjorde oss klar for hiking... Man kan nemlig gå opp på en topp rett bak bokstavene, og få en himmelsk utsikt over Hollywood og LA.

Etter fulle minnekort og varme kropper valgte vi å legge turen til Californias største universitet, UCLA. Til informasjon, campus var noe større enn Drammen VGS;)

Før vi returnerte til Santa Barbara tok vi turen innom Beverly Hills for å snakke med Brad og Angelina, men de var ikke hjemme. Kjørte også innom Bel Air... Makan til fine hus og biler skal du lete lenge etter. Avslutningsvis ruslet vi en runde i verdens dyreste handlegate, Rodeo Drive i Beverly Hills. BARE dyre designbutikker, flotte biler og pene mennesker...

Kort oppsummert en minnerik helg med mye opplevelser! Ettersom vi bodde i Hollywood ruslet vi også mye i Hollywood's main street, populært kalt "the walk of fame" hvor man finner brostein med stjerner. Foreløpig er det kun to nordmenn som har fått en stjerne, blant annet Sonja Henie, men du skal ikke se bort i fra at "Pikkolo-Espen" dukker opp på brosteinen i Hollywood en vakker dag;) hehe!

Los Angeles er en stor by og man rekker ikke alt på en helg, men vi rakk det viktigste. Jeg fikk forresten inntrykk av at selve down town LA ikke er så stas, men at det er alle stedene rundt som er verdt et besøk. Vi var knapt down town... Som nevnt tidligere, det ble selvfølgelig tatt et batteri av bilder og film, men jeg har prøvd å plukke ut de beste, som jeg gjerne deler med dere der hjemme! ENJOY:

FLYTTE, IGJEN...

Hei og hopp igjen Norge!

Da er det på høy tid å skrive igjen... Lenge siden jeg har gitt dere oppdateringer fra den andre siden av Atlanteren. Jeg er nå installert i ny vertsfamilie, men tenkte jeg kunne beskrive veien hit. I mitt forrige innlegg nevnte jeg at min "house mother" var temmelig syk, og at hun blant annet tilbragte maaange dager på sykehuset. Etter hun kom hjem lå hun stort sett i senga og hadde lite energi. Dette ble veldig stusselig for meg, da jeg måtte lage mat selv og ikke hadde noen å praktisere engelsk med... Jeg ønsket i grunn å flytte ut, men visste ikke helt hvordan hun kom til å reagere. Det var derfor en stor lettelse da hun selv tok det opp for 2 uker siden. Vi fikk pratet ut og ble enige om at det var best for begge parter at jeg flyttet ut. Men det er ikke bare bare å finne et nytt sted å bo. Jeg tok opp situasjonen med skolen, og de ga meg noen navn og nr. til aktuelle vertsfamilier.

Jeg og noen andre gutter fra skolen vurderte også å ordne "accommodation" selv. Vi drømte om å leie en privat nydelig leilighet nær sjøen, men fant fort ut at det kunne bli noe dyrt! Santa Barbara har om mulig høyere boligpriser enn Norge. Jeg ble derfor nødt til å ta for meg lista med vertsfamilier.

Forrige mandag snakket jeg mer med min vertsmamma, og hun fortalte meg at jeg burde flytte ut så fort som mulig. Hun var redd for at jeg skulle bli smittet av henne. Jeg fikk jo tross alt vite at hun har hatt, diare, lungehinnebetennelse, "staph infections" og sist men ikke minst hennes leukemi har kommet tilbake. Ettersom jeg er en smule hypokonder, ble jeg relativt keen på å flytte ut, og det fort... Jeg tenkte på å booke inn på et hotell inntil jeg fant en passende ny vertsfamilie. Snakket igjen med skolen, og de sa jeg måtte flytte ut med en gang, men de mente jeg kunne flytte til "the dorms" isteden for å bruke penger på hotell. Jeg var i grunn enig, og flyttet inn til skolens leilgheter nær skolen, populært kalt dorms/campus/residence... Delte der stue, kjøkken, bad og soverom med to andre gutter. Francisco fra Italia på 30 år, og en guttunge på 21 år ved navn Pascal fra Sveits. Det bor muligens 50 studenter der, noe som gjør det særdeles sosilat å bo der, til tider for sosialt. Han italieneren kalte stedet for "airoporto", noe som er ganske beskrivende. De 5 dagene jeg tilbragte der minnet meg om en pakketur til KOS, med drikking og høylytte "fjortiser". I prinsippet er det ikke lov til å drikke der, men alle gjør det. Uansett, noen artige dager... 3 bilder følger:

Men tilbake til lista over vertsfamilier. Jeg ringte rundt, men ble møtt med motgang. Enten var rommet booket, de ville ha jenter eller så måtte jeg dele soverom med 3 eller flere:( Men jeg fikk napp hos 1... Reiste og tittet på huset og bestemte meg for å flytte inn med en gang. Huset hadde relativt høy standard, til her å være. Unge Dahl falt også for fellesarealet man deler med noen andre hus. Vi snakker to svømmebasseng, boblebad++ Skal virkelig benytte meg av dette området når været blir HOT. Ser frem til å "tanne" og gjøre lekser forran poolen;) Familiesituasjonen er en mamma på omlag 45, med en datter på 15. Oppegåedne folk som prater amerikansk:) Rommet som var ledig var tiltenkt to personer, så jeg flyttet inn med en kamerat fra skolen som også trengte et sted å bo. Egentlig var jeg jo keen på singleroom igjen, men jeg er faktisk veldig fornøyd med denne løsningen. Rommet er stort, vi har hvert vårt skrivebord, masse plass til klær og TV. Siden jeg kjenner fyren er det bare koselig med litt selskap, samtidig som jeg får snakket mye engelsk. Han heter Michael, er like gammel som meg, og er fra Korea. Hans koreanske navn er Dongki Kim, men han kaller seg Michael her i statene. Det bor også to andre studenter her, på et annet soverom. De går på en liknende privat språkskole. Gutta er fra henholdsvis Korea og Columbia.

M&E

NEW

PLACE!!!

Jeg håper nå at jeg blir fornøyd med huset og folka, da jeg er noe lei av å flytte. Dette er tross alt mitt fjerde sted.

Men nok om boforhold. Jeg skal innen kun kort tid legge ut info og bilder fra fra de siste ukene, som innebefatter weekendtur til LA, formal dance (prom) og ankomst av 1 stk. norsk jente. Endelig er vi to nordmenn på skolen...

By the way, i skrivende stund har jeg vært her i nøyaktig 7 uker!

MINE FØRSTE UKER "OVER THERE"

Etter en travel jul hjemme i Norge, med ambasadebesøk, pakking, besøke folk og relativt mye utfylling av skjemaer, med spørsmål som: Har du drevet med terrorisme i det siste, var jeg endelig klar for the U.S. Grytidlig onsdag 2. januar lettet jeg fra Gardermoen og fløy et par timer til London, Heathrow. Og vips, et halvt døgn senere landet jeg i Los Angeles (LAX) Det var 12 kjedelige timer, men fikk sovet litt og sett noen filmer over Atlanteren... Vel fremme ble jeg hentet av en bil fra skolen og kjørt nordover til Santa Barbara! LA-SB tar ca. 1,5 timer per bil.

Overnatting for det neste halve året skjer hos vertsfamilie. Jeg ble derfor kjørt til min 1. vertsfamilie (har nemlig byttet). Det var en sliten Espen som ankom Troy 41 år etter maange timer på reisefot! Der delte jeg rom med en japaner på 23, som også går på skolen min.

De første dagene var kjipe, da jeg ikke kjente en kjeft, dårlig vær, jetlag, mye fastfood, tester på skolen for å sjekke english-level osv... For de som lurer, jeg går på EF International Language School. Det går ca. 500 studenter der, fra HELE verden. Veldig artig å stifte bekjentskap med andre kulturer! Jeg er forøvrig eneste nordmann, så jeg får praktisert MYE engelsk. Nærmeste jeg kommer en nordmann er Albin fra Sverige. Henger endel med han, noe som er koselig og litt dumt. Når det bare er oss to snakker vi selvfølgelig svensk/norsk, og jeg får ikke praktisert engelsken;) HeHe!

Portola Lane 11: Huset til Troy lå ganske nærme byen og skolen, noe som var positivt. MEN det var et gammelt hus; møkkete og kaldt er dekkende stikkord. Jeg måtte som nevnt tidligere også dele soverom med en annen. Som 25 åring føler jeg at jeg er litt ferdig med å dele rom med folk. Det var liksom greit i militæret, men det er noen år siden... I want some privacy! Ikke et vondt ord om Troy og Hideaki, men jeg valgte å flytte ut! Nå skal det sies at Santa Barbara er et av de dyreste stedene å bo i hele USA. Bostandarden er derfor selvfølgelig langt under norsk standard. Huset til Troy som dere ser bilder av koster omlag 800.000 dollar, i følge han...

Bytte av vertsfamilie: Søndag 13. januar flyttet jeg ut fra Portola Lane og inn i Encore Drive 4288... Til en veldig hyggelig eldre dame ved navn Eleanor. Hun er pensjonert lærer, men jobber noe fortsatt! Huset er veldig fint, ryddig og rent, noe som passer meg bra. Jeg har også mitt eget rom, med god skapplass og eget skrivebord. Her bor også en annen student, Masako fra Japan, hun går på Santa Barbara City College. Så her er det meg og damene... Nå har det seg sånn at Eleanor har vært innlagt på sykehuset i ca. 10 dager. Så det har vært en litt spesiell start på boforholdet! Hun har akkurat kommet hjem igjen nå, men virker ikke veldig pigg. Etter det jeg har skjønt, har hun hatt noe problemer med lungene++. Håper hun blir frisk og fin, ellers må jeg vel flytte herfra og...

Fra her jeg bor nå tar det ca. 20/25 min. med buss til down town og skolen. Jeg er allerede dritt lei av å ta bussen, da den alltid er full (av rare folk) og jeg ofte mister den... Albin (svensken som går på skolen min) og jeg snakker stadig om mulighetene for å kjøpe en bil sammen. Hele samfunnet her er jo tilrettelagt for biltrafikk. ALLE kjører! Og med disse bilprisene, er det hvertfall fristende å kjøpe en bil. RELATIVT mye billigere enn Norge;)

Jeg har skole hver dag, annenhver dag tidlig og sen undervisning. Vi er rundt 20 elever i klassen min, og nivået er høyt, så jeg må virkelig jobbe for å holde følge... Det er lekser hver dag, til og med over helgen:( Noen ganger sitter jeg over 2 timer med lekser, noe jeg syntes er litt i overkant. Men kan jo hende det skyldes mitt fattige ordforråd og manglende gramatiske evner!!!

Klima har ikke vært mye å skryte av siden jeg kom ned. Har regnet og blåst mye. De dagene sola er fremme er det varmt, men med en gang sola går ned er det kaldt. Det er januar her og... Jeg trodde jo egentlig at jeg skulle komme ned/bort til sol og sommer, men det stemte ikke! Altså ikke noe beach og surfevær enda:( Ettersom jeg pakket kofferten full av sommerklær, har det blitt mye frysing her. Husene er også veldig dårlig issolert, noe som gjør at det er fryktelig kaldt om natta. Dette førte selvfølgelig til at unge Dahl raskt pådro seg en aldri så liten forkjølelse/influensa. Har vært dårlig en stund nå, men håper å bli ordentlig frisk snart! Har kun vært borte fra skolen 1 dag da. Jeg har betalt så j..... mye for denne skolen, så jeg skal ikke bruke dagene hjemme i senga! Lærer ikke mye engelsk av det!

Ellers har jeg ikke fått opplevd så veldig mye enda, dagene går stort sett med til skole, lekser, shopping, kinobesøk, være syk, være sosial samt en øl i ny og ne (men har faktisk blitt veldig lite festing så langt). Har også sett en basketballkamp, skikkelig amerikanske greier! Albin og jeg var også på Santa Barbara Golf Club forrig lørdag, noe som frister til gjentakelse. Det er MANGE golfbaner i og rundt byen, så jeg satser på å få spilt litt golf her. Har også tenkt til å kjøpe meg et nytt golfsett, da prisene er latterlige lave. I like:) Når vi er inne på priser; hver mandag koster en bigmac 1 dollar på Mc'ern. Litt over fem kroner. Ikke rart amerikanere blir feite vettu! Kanskje det er håp for meg og.

• 24. januar - 3. februar er det "Santa Barbara International Film Festival", noe som setter sitt preg på byen. Endel celebritys gjester byen, blant annet Angelina Jolie, som kommer til helgen... Skal ikke se bort i fra at jeg danker ut Brad. De har forøvrig et hus her i Santa Barbara.

http://www.sbfilmfestival.org/

Nok for denne gang... Da er dere i hvert fall blitt litt oppdatert på hva jeg har gjort siden jeg forlot kjære vakre Norge:) Man blir veldig nasjonalistisk/patriotisk av å bo i utlandet. Heia Norge!!! Men selv om alle vi digger Norge, kan jeg opplyse om at vårt lille flotte land, ikke er like kjent "all over the world" Det hender jeg må peke det ut på kartet.

Espen.